Glatorian
Glatorian er krigere eller nærmere bestemt krigere som kjemper for mat, husly, utstyr og andre belønninger på vegne av en landsby. Når to landsbyer ligger i strid, sender hver av dem en Glatorian for å kjempe for dem på en arena. Den seirende Glatorian-krigeren vinner rettighetene til ressursen striden dreier seg om for landsbyen sin. Hvis for eksempel både Iconox og Tesara gjør krav på en oase, kan Gresh og Strakk bli sendt av gårde for å kjempe mot hverandre i en kamp. Vinner Gresh, vil Tesara få eiendomsretten til oasen. Dette systemet ble utformet for å forhindre at det bryter ut stridigheter mellom landsbyene.
Skapningene som utgjør Glatorian-klassen, er en egen Agori-art. Mange av dem er veteraner fra tidligere kamper og har dermed stor kunnskap om taktikker og teknikker. En god Glatorian behersker sverdet og øksen like godt som han eller hun behersker Thornax-utskyteren. Likevel ligger Glatorian-krigerne konstant i trening og forsøker å lære seg nye knep som kan brukes på arenaen.
Men selvsagt har Glatorian også andre ting å ta seg til enn å kjempe på arenaen. De beskytter landsbyene sine mot angrep fra knokkeljegere og ørkenskapninger og fungerer noen ganger som eskorte for handelskaravaner. Og får de skikkelig godt betalt, legger de også ut på jakt etter vann og andre ressurser. Noen Glatorian-krigere har vendt systemet ryggen og bor i ødemarken som banditter – andre har blitt sendt ut dit i eksil for forbrytelser de har begått på arenaen.
Siden Glatorian-krigerne har lov til å arbeide for hvilken landsby de vil, adopterer de fleste av dem en landsby og er trofaste mot den størsteparten av livet. Landsbyene har også rett til å avgjøre hvilke kamper de vil sende hvilke Glatorian-krigere til, og om de overhodet har lyst til å ha en Glatorian. En kriger som taper for mange kamper, kan bli redusert til bare å kjempe for å avgjøre mindre og uvesentlige tvister eller kan bli fristilt av landsbyen sin.
Siden Glatorian-krigernes verden er svært farlig, finnes det spesielle regler som de forventes å følge på arenaen. Det betraktes som alvorlige overgrep å slå en fiende som allerede ligger nede eller å angripe en mostander etter at man har tapt en kamp. Det å angripe en motstander som allerede har gitt opp er en rimelig grunn til å bli sendt i eksil. Tar krigerne imot bestikkelser fra en annen landsby for å tape en kamp, kan dette også sende krigerne i eksil i ødemarken.