5: Skjebne
Kiina og Berix er hengt opp i et bur midt i Skrall-landsbyen Roxtus. Forbløffet ser de at Mata Nui kommer ruslende helt alene inn i landsbyen. Hvor er Glatorianerne? Mata Nui roper på Tuma, Skralls leder, og ber ham om å møte ham til en tvekamp om vennenes frihet. Tuma starter kampen med skitne triks, men Mata Nuis ferdigheter har forbedret seg betydelig, takket være Ackar. Etter å ha vurdert motstanderens styrker og svakheter, tar Mata Nui innersvingen på den overdrevent selvsikre Skrall-lederen. Fra seg av raseri blir Tuma uforsiktig og Mata Nui klarer å ødelegge Tumas utstyr og vinne tvekampen. Han krever Tumas skjold som seierspremie. Før han rekker å frigjøre vennene sine, hører han en velkjent, hånlig stemme. Metus står sammen med Skrall og knokkeljegerne og klapper sarkastisk. "Så det var du som var forræderen," sier Mata Nui. Metus bare smiler. Mata Nui aner trøbbel og ber sin venn, Scarabax-insektet, om å redde seg selv. Det lille insektet forsvinner raskt, mens Mata Nui må høre på Metus forsvare sine forræderiske handlinger. Misfornøyd som han er med å arrangere Glatorian-kamper, drømmer Metus om å vinne over alle stammene i hele Bara Magna. Og nå skryter han av å ha seieren i sin hule hånd. Ingen utenfor Roxtus vet at han er hjernen bakom angrepene på Atero og Tajun. Men Metus' seiersdrømmer faller i grus idet en kjempesverm av Scarabax-insekter flyr inn i Roxtus, formet som en gigantisk Glatorian. Bakom svermen kommer resten av Glatorianerne stormende og bekjemper redselslagne Skrall-innvaderere og knokkeljegere, enda de er tallmessig totalt underlegne. Metus er trengt opp i et hjørne, og Livets maske forandrer ham til en mer passende form: en slange – som får lov til å forsvinne inn i ørkenen. Uker senere følger Mata Nui med mens alle landsbyene går sammen om å skape en gigantisk landsby. Som et uttrykk for enhet har Agori-innbyggerne trukket sine kjempestore boliger gjennom ørkenen, og nå er de nesten framme ved målet. Fra en bakketopp over den nye landsbyen får Mata Nui øye på en kjent skikkelse: mindre enn den han manøvrerte på vannplaneten, men, ja, likevel gjenkjennelig. Han ser hodet, armene, brystkassen og bena helt tydelig. Betydningen er overveldende, og han begynner å få noen nye ideer. Det er på tide å fortsette kampen for å frigjøre sitt folk!